Som et barn av Generasjon X fylles jeg med en herlig, hjertevarmende følelse av julenostalgi når jeg ser pynt fra 50-, 60- og Space Age-æraen. Dette var dekorasjonene og julepynten jeg vokste opp med. De dyrebare tingene som foreldrene mine tok frem hvert år på samme tid, forsiktig pakket inn i silkepapir og oppbevart langt unna nysgjerrige barnehender i vakre esker på loftet. Min far og jeg hadde en høytidelig tradisjon der vi sammen hang opp pynten på treet, selv om jeg stort sett plasserte alt på én gren. Uten et ord flyttet han forsiktig rundt på pynten senere på kvelden, etter at jeg hadde lagt meg, for å få det hele perfekt. Neste dag presenterte vi stolt treet for min mor, som med tårer i øynene ga oss den rosen vi fortjente. Jeg tror tårene mest av alt skyldtes lettelsen over å slippe å vikle opp lyslenken.
Da jeg ble voksen, har jeg aldri latt de gamle juledekorasjonene bli liggende igjen. Jeg har vært heldig og arvet noen fra min avdøde bestemor, mens andre har blitt gitt videre fra min mor.
I en tid preget av stress og hastige shoppingvaner finner jeg så mye ro og glede i vissheten om at jeg har alle disse skattene å hente frem hver jul. Ja, selvfølgelig vil vanen min med å lete etter nye skatter på internett og tilfeldige loppemarkeder følge meg til graven. Men likevel kommer mesteparten av julestemningen min fra de nostalgiske minnene fra barndommen som vekkes hver gang jeg tar frem den unike pynten min.
Her er noen av favorittene mine:
1. Min konglenisse fra Japan
Konglenisse fra Japan, ca 1950. Arvet fra min bestemor.
Jeg kommer fra en familie med sjømenn, og bestemoren min besøkte Japan på 50-tallet. På den tiden hadde Japan en stor produksjon av julepynt. Da hun kom tilbake til Norge, hadde hun med seg noen knelende nisser, ornamenter, flaskebørstetrær og konglenissen. Som barn var denne nissen skrekkelig for meg. Bestemoren min plasserte den alltid på sofaen, og hver gang noen beveget seg, laget den en skummel knirkelyd. Nå sitter den på sofaen min hver jul, som en påminnelse om bestemors latter. Den ultimate julenostalgi.
2. To lubne stearinlys
To lubne stearinlys, Canada ca 1960
På et tidspunkt bestemte familien min seg for å prøve lykken, som så mange andre skandinaver, i Canada. Etterkrigstiden var tøff, og de ønsket å finne en bedre fremtid “der borte”, helt til Vancouver. Etter to år i et fremmed land som viste seg å være enda kaldere enn Norge, med hardt arbeid og språklige utfordringer, bestemte de seg for å dra hjem igjen. De pakket eiendelene sine – som bestod av et kjøkkenbord med fire stoler, klærne deres og to lubne nisselys. Min mor plasserte dem alltid på TV-en til jul. Jeg elsket dem som barn fordi de lignet nissene fra Disneys julefilmer med Chip og Dale. Vi inngikk senere en pakt om aldri å tenne dem.
3. Julekule-samlingen min
Hvis huset mitt brant, ville julekulene mine vært høyt på listen over ting jeg ville reddet. Jeg har samlet mange opp gjennom årene, men mine absolutte favoritter er fra Space Age- og Atomic Age-perioden. De skjøre kulene i kvikksølvglass, sendt fra Amerika, Tyskland og Ukraina, har gitt meg utallige søvnløse netter. De som har overlevd reisen, vil bli skattede minner for alltid. Jeg elsker at man, selv om kulene kommer fra samme tidsperiode, nesten umiddelbart kan kjenne igjen om en kule er fra Amerika, Tyskland eller Ukraina.
Vintage julepynt i Mercury glass. Ukraina ca 1970
Ukrainerne elsker ornamenter som forestiller frukter, dyr, babusjka-figurer, harlekiner og Sankt Nikolaus. Du finner også et bredt utvalg av kosmonauter, romskip og andre rariteter. At de ofte har klips gjør dem unike og lette å feste på treet.
Tyskerne er de ekte «feinschmeckerne» innen julepynt og julenostalgi. Deres detaljerte indent-kuler er intet mindre enn ren kunst. Og vi kan ikke snakke om vakre ornamenter uten å nevne de fargerike Shiny Brite-kulene fra Amerika. Fargerike og optimistiske – akkurat som amerikanere generelt.
Shiny Brite, USA, ca 1960
